Da var første festivaldagen unnagjort på Bukta'08.
Jeg skal skrive et innlegg hver dag, så får dere en anmeldelse av hele festivalen! (kanskje jeg får noen fler svensker lurt opp hit til Nordens Paris en annen gang??)
Leningrad Cowboys (fi)
hadde den utakknemlige oppgaven å varme opp et småfrossent festivalfolk i duskregnet klokka 5 om ettermiddagen. De kjørte showet hardt, men dessverre for konsertopplevelsen var bassen stillt alt for høyt, så det skrangla mest i elementene. Veldig ubehagelig! Heldigvis bestemte sola seg for å skinne ned på festivalfolket fra andre halvdel av konserten, og sola ble deretter værende.. til langt over klokka 3 om natta!
The Mojomatics (it)
Var første band ut på Paradisbukta (lillescenen). De kjørte hardt, men hadde bare rundt 500 av ca 1500 mulige tilskuere.
Wowen hand (us)
tok over på hovedscena da det ble stille på lillescena, og ga oss en fantastisk opplevelse! Lydteknikerene klarte å dempe ned skranglebassen, og steminga ble nærmest ekstatisk!
The box of Mothers (no)
Lokalt tromsøband som tydelig hadde sin egen fanskare i publikum. Og de leverte! Forøvrig fikk jeg under denne konserten se årets første utkastelse fra bukta, klokka kvart på åtte var det slutt for en veldig full festivalgjenger. Bedre lykke i morra!
Patti Smith (us)
På hovedscena dro denne dama på 61 år i gang en konsert som sent skal glemmes. Hun rocka! Patti gjorde sine egne tolkninger av rockeklassikere som Nirvanas Smells Like Teen Spirit og Jimi Hendrix' Are You Experienced, samt mange andre legendariske sanger. Patti hadde også lydteknikere som klarte å temme bass-trollene, så lyden var fantastisk!!
The Disciplines (no/en)
Eneste bandet jeg ikke fikk hørt, dessverre. Men det var det bandet på lillescena som hadde absolutt flest tilskuere, og de solgte en god del plater i etterkant av konserten. De må ha gjort en bra konsert, platesalget tatt i betraktning.
DumDum Boys (no)
Norges egne rockelegender fikk avslutte første dag på bukta. 1,5 time med DumDumklassikere som Englefjes, Tyven tyven og Møkkamann satte publikum i allsangmodus, og det var fantastisk! Dessverre, igjen kjørte lydteknikrene bassen på alt for høyt, og det ble veldig skranglete til tider. Lyd som kan minne om sprengte elementer er ikke vakkert! Publikum eksploderte i lykke da en umiskjennelig lyd: Me-me-me-me-me-me....! rasa ut av høyttalerene.. Metallic hvit avsluttet DumDums konsert.
Oppsummering: Dette blir en bra festival, jeg håper at lydteknikere og band har mage/baller nok til å skru ned litt på bassvolumet fraover. Ikke så mye at musikken dør, men slik at det faktisk går an å høre basslinja og ikke bare masse skrammel..